Definisjoner av religion

Er det mulig å komme opp med en definisjon som kan inkludere store, men ulike religioner som kristendom, islam og buddhisme – med sine ulike forståelser av Gud og frelse?

«Religion er den forpinte skapningens sukk, hjertet til en hjerteløs verden, og sjelen i sjelløse omstendigheter. Den er folkets opium».

– Karl Marx

Substansielle og funksjonelle definisjoner

Man man skille mellom ulike religionsdefinisjoner på hva det faktisk er de definerer. Substansielle definisjoner omhandler substansen i en religion, og påpeker hva som tros på. Funksjonelle definisjoner derimot påpeker hvilke funksjon det substansielle har for mennesket.

Dette betyr at mens de substansielle definisjonene omtaler substansen for troen (gud, det hellige), omtaler de funksjonelle definisjonene aspekter som meningen med livet, tilhørighet i et fellesskap eller de sosiale reglene som følger med troen. Dette er lettere å forstå gjennom noen eksempler:

Edward B. Tylor

Den engelske antropologen Edward Burnett Tylor (1832-1917) definerte religioner som «troen på åndelige vesener». Tylors definisjon er substansiell ettersom den ikke kommenterer på funksjonelle aspekter. Den er også problematisk fordi den er svært generell og mangler avgrensninger. Mange vil tross alt påstå at troen på spøkelser eller utsagn som «jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord…» ikke er det samme som religion i streng forstand. Religion er jo noe mer enn tro på det overnaturlige. Definisjonen kan også kritiseres for den inkompatibilitet med buddhismen, hvor åndelige vesener ikke står i sentrum. Og selv om buddhismen skiller seg fra mange andre tradisjoner, er de fleste enige om at den må regnes som en religion og ikke et filosofisk tankesett på grunn av overnaturlige- og åndelige aspekter.

Karl Marx

Den tyske filosofen Karl Marx (1818-1883) er kjent for sin formulering «Religion er den forpinte skapningens sukk, hjertet til en hjerteløs verden, og sjelen i sjelløse omstendigheter. Det er folkets opium». Marx forsøker ikke her å gi en mest mulig egnet definisjon av religion som fenomen, men selv om dette er en form for religionskritikk ligger det også en definisjon i hans poetiske hjertesukk. Mens Tylor fokuserer utelukkende på substans, fokuserer Marx utelukkende på funksjon. For ham er religion noe som sløver folkets fornuft og dermed bidrar til å opprettholde det sterke klasseskillet i 1800-tallets Tyskland. Som ateist og far av kommunismen anser han religion som én av mange konservative samfunnsinstitusjoner som kontrollerte proletariatet. Religion er altså et maktmiddel for Marx, og definisjonen hans er dermed funksjonell. Marx har imidlertid samme problem som Tylor; definisjonen er svært lite avgrensende, og om han formulerte seg slik i vår tid kunne definisjonen likså godt ha beskrevet sosiale medier eller noe helt annet.

Yuval Noah Harari

Den israelske historikeren Yuval Noah Harari (1976-) er blant annet kjent for boken «Sapiens – en kort historie om menneskeheten» (2011). I denne definerer han religion som «et menneskelig lovsystem som baserer seg på en tro på overmenneskelige lover». Hararis definisjon er på sett og vis en syntese av de to foregående ettersom den både kommenterer på det substansielle og funksjonelle ved religioner. Den er også god fordi den påpeker de juridiske aspektene som kjennetegner de fleste religioner: hvordan mennesket skal opptre overfor hverandre, gud, natur og så videre. Ved å påpeke at mennesket også må tro at lovsystemet ikke har menneskelig opprinnelse kan Harari videre utelukke komplekse samfunnsfenomener som fotball (som har svært mange likhet med religion som fenomen).

Hararis definisjon er likevel problematisk fordi den (i likhet med Marx’) avskriver religion som usant, og det er dermed usannsynlig at religiøse så vel som ikke-religiøse vil akseptere denne definisjonen.

Ninian Smart

Den skotske religionsforskeren Ninian Smart er kjent for sine syv religionsdimensjoner (ROMMELS), og selv om dette i utgangspunktet er et komparativt verktøy kan det forbedre på Hararis definisjon. En tenkt definisjon kan kanskje høres slik ut: «Religion er et sammensatt fenomen som innebærer ritualer, overnaturlige opplevelser, mytiske fortellinger, materielle (hellige) objekter, etiske regler, lære (om det overnaturlige) og sosiale strukturer».

Kompleksiteten i denne konstruerte definisjonen fanger inn den fenomenologiske helheten de foregående definisjonene mislykkes i, men der de foregående var lettfattelige er denne uoversiktelig. Vi avslutter derfor dette kapitlet ved å gi en egen definisjon.

Bokas definisjon

Fra et religionsvitenskapelig perspektiv er det enklest å trekke ut noen fellesnevnerne fra de store vestlige og østlige religionstradisjonene, for å deretter konstruere en definisjon ut av dette. Forenklet sagt kan man si det slik at alle disse beskriver en overnaturlig eller åndelig virkelighet, de beskriver menneskets tilstand og de beskriver hvordan mennesket skal handle (etikk). Denne boken konkluderer dermed med følgende definisjon:

«Religion er tro på en overnaturlig, åndelig eller ikke-sansbar virkelighet, samt en forståelse av menneskets som åndsvesen og hvordan det skal handle for å realisere frelse».

Definisjonen er en forlengelse av lidelsesperspektivet. Du kan lese mer om dette og Smarts komparative verktøy i kapitlet «Perspektiver og metoder».