For å forstå religion som fenomen kan det være verdt å ta en titt på en nær slektning; mytologiene. I dagligtalen kan begrepet myte anvendes for å betegne en røverhistorie som betegner noe usant (som i «det der er en seiglivet myte!»). I religionsvitenskapelig kontekst betegner imidlertid myte en religiøs fortelling, som er del av en større mytologi.
«Ah, what a lovely maid it is!»
Illustrasjon av Elmer Boyd Smith i Brown, A. F. (1902). In the Days of Giants: A Book of Norse Tales
Mytologier kan simpelthen forstås som utdødde religioner. De var en gang sentrale i virkelighetsforståelsen til menneskene som trodde på dem. Felles for de store mytologiene (f.eks. norrøn, gresk, romersk, egyptisk) er at de var polyteistiske og dermed bestod persongalleriet av svært mange guder. Fortellingene om gudene og deres handlinger ble fortalt og overlevert muntlig gjennom generasjoner, i form av myter.
Mytene hadde underholdningseffekt, men mer sentralt er det at de forklarte det hvordan verden hang sammen, eller hvordan mennesket skulle handle. Mytene hadde altså metafysiske og etiske funksjoner for det tidligere mennesket, slik religiøse fortellinger kan ha for det moderne mennesket.
Metafysisk funksjon
Trymskvadet
I det berømte Trymskvadet (Sangen om Trym) fra Den eldre Edda møter vi jotnen Trym, som røver Mjølnir (Tors hammer) til Jotunheimen (jotnenes rike). Trym er villig til å gi den tilbake til Tor dersom han får Frøya som brud, men Frøya er ikke villig til å la seg gifte bort til tussekongen. Etter forslag fra den vise guden Heimdal blir Tor utkledd som brud og ledsaget av Loke (utkledd som brudepike) til Jotunheimen for bryllup. Mjølnir blir lagt i «brudens» fang under seremonien, og straks Tor får hendene sine på hammeren dreper han Trym og hele hans slekt av jotner. Denne humoristiske myten har klare litterære egenskaper, men den forteller også noe om verden til den åsatroende (person som tror på æsene – gudene i norrøn mytologi).
Tor er fruktbarhetsgud, som betyr at han har en nødvendig funksjon blant gudene for at Midgard (menneskenes rike) skal være fruktbar. Uten Mjølnir vil menneskene i Midgard lide, men æsene kan heller ikke gi fra seg Frøya, for ettersom også hun er fruktbarhetsgud, vil hennes fravær fra Åsgard (gudenes rike) føre til menneskelige lidelser. Æsene står altså i en umulig gisselsituasjon som må løses med list, og derav Heimdals plan.
Når Mjølnir blir røvet fra æsene visner verden, og når de vinner den tilbake blomstrer den. I dette perspektivet har myten en metafysisk funksjon: den forklarer årstidene som påvirket norrøne menneskers liv. Her blir det også synlig at åsatro hadde en sirkulær tidoppfattelse, og menneskene tenkte seg at gudene i religionen deres gjennomgikk denne kampen mot det onde hvert eneste år.
Åsatro var også en rituell religion, og det norrøne mennesket utførte ritualer for å få fart på våren. For eksempel kunne de ofre dyr eller mennesker til sentrale guder (Odin, Tor, Frøya etc.) eller spille ut myten i form av skuespill. Da ble en av mennene i landsbyen utkledd som brud – alt i håp om at dette skulle kunne hjelpe gudene i deres kamp mot jotnene.
Bortføringen av Persefone
I gresk mytologi finner vi en lignende myte, med lignende funksjon som Trymskvadet. Her blir den vakre gudinnen Persefone røvet ned fra Olympus (gudenes rike) til Hades (betegner både underverdenen og dødsguden). Persefones mor, Demeter, er fruktbarhetsgudinne og når hun sørger over sin datters fravær visner verdenen. Etter utallige klager og bønner fra menneskene tvinger Zevs Hades å levere Persefone tilbake, og han går med på dette, men han lurer først Persefone til å spise mat fra underverdenen (granateplekjerner). Dette fører til at Persefone må returnere til Hades én gang i året, og dermed har vi årstider.
Likhetene mellom den norrøne og greske myten kan indikere at mennesker på ulike steder i verden satt på de samme metafysiske spørsmålene, og kom fram til relativt like mytiske forklaringer på verdens gang.
«Bortføringen av Persefone»
ukjent kunstner, 1600-tallet
Sosialetisk funksjon
Myten om Narcissus
Myter kunne også ha moralske funksjoner. I Myten om Narcissus faller den vakre, men arrogante, Narcissus for sitt eget speilbilde i et tjern. Han klarer ikke rive seg vekk fra vannet, og det ender med at han drukner der. En annen variant av myten forteller at Narcissus arrogant avviser nymfen Ekko, og deretter blir straffet av gudinnen Nemesis. Disse ulike variantene av myten advarer oldtidsmennesket mot henholdsvis narsissisme og arroganse, og kan dermed ha en sosialetisk funksjon ved å påvirke moralen i samfunnet.
Pandoras krukke/ Edens hage
Enkelte myter kan ha større og mer alvorlige etiske konsekvenser enn dette når de retter seg mot minoriteter. I Myten om Pandora mottar en ung kvinne en krukke med advarsler om å ikke åpne den, men nysgjerrigheten tar overhånd og Pandora slipper løs all ondskap ut i verden. I skapelsesmyten i Bibelen overtales Eva av slangen til å forsyne seg av frukt fra treet til kunnskap om godt og ondt. Slangen vekker nysgjerrigheten og uskylden i kvinnen, og mennesket fordømmes fra Eden. I begge disse mytene blir en kvinne ansvarliggjort for den menneskelige tilstanden som preges av evig lidelse. De kritiserer kvinnens natur, og i Bibelens tilfelle skal kvinnen underlegges mannen som straff for hennes synd.
Begge mytene kommer fra svært patriarkalske oldtidssamfunn og mytene kan dermed sies å forsvare diskriminering på bakgrunn av kjønn. Kvinnens underlagt rolle kritiseres gjentatte ganger gjennom historien, men det er først hos Simone de Beauvoir (Det annet kjønn, 1949) dette for alvor kategoriseres som et sosial konstrukt som kan brytes. Som konsekvens er kvinnen langt bedre stilt i dag, men kvinnens rolle som syndebukk står enda sterkt i enkelte kulturer.
Andre funksjoner
Mytenes metafysiske- og sosialetiske funksjoner er klart viktigst i et religionsvitenskapelig perspektiv. Den amerikanske myteforskeren Joseph Campbell mente man også kunne snakke om en mytisk– og en pedagogisk funksjon i mytene. Den første av disse handler om den ærefrykten mennesket kunne oppleve ved å utforske de mytiske aspektene ved livet – den ubeskrivelige følelsen å være del av en større plan eller verk, og dermed innse at livet er et eneste stort mysterium. Den metafysiske dimensjonen (eller den kosmologiske) handler om at mysteriet manifesteres i verden slik vi ser den, og den sosialetiske dimensjonen gir mennesket er handlingsrom hvor skillet mellom rett og galt (samt sosiale hierarkier) trekkes opp.
Mens disse tre funksjonene virker passive på individet, virker den pedagogiske funksjonen mer aktivt. Denne handler om at den troende tar myten og dens funksjoner innover seg som etterlater en varig effekt av læring og mening med livet. Hvordan leve et menneskelig liv under hvilke som helst omstendigheter? Det kan mytene besvare, ifølge Campbell.
«Narcissus»
av Carvaggio (1599)
metafysikk.no 